I dypet av bevisstheten kjenner vi alle Gud. Vi bærer med oss et ubevisst minne om vår skaper. Jeg tror det er mulig, ved å lytte innover etter gjenklangen fra skapelsen, å fornemme om noe er forenlig eller uforenlig med hva Gud er. Jeg kom i kontakt med Et Kurs i Mirakler for cirka 30 år siden. Det jeg leste der stemte for meg. Det passet med min ubevisste erindring om Gud. Og kanskje like viktig, det fremstilte ikke det guddommelige på en måte som bryter med min fornemmelse for hva det er. Gjennom mange år var mirakelkurset min spirituelle veiviser. Jeg lærte mye om hvordan egoet fungerer. Og jeg lærte at det finnes en annen virkelighet, at jeg er mer enn egoet. Det hjalp meg med å identifisere meg mindre med det, og på den måten se det tydeligere. Det gav meg håp om at jeg kan finne veien hjem.
I 2021 møtte jeg Et kurs om kjærlighet. Det snakket til meg på en ny måte. De to kursene er kanalisert gjennom ulike personer, men den bevisstheten som når oss gjennom dem er den samme. Jeg har alltid hatt en spirituell lengsel i meg. Kursene har gitt svar på denne lengselen, og vist meg en vei som vil føre meg hjem. Livet er veien. Det er en vandring i et relasjonelt landskap. Vi er hverandres virkelighet. Vi finner oss selv i våre relasjoner. Veien er en prosess som vil føre meg ut av illusjonen, hjem til sannheten bortenfor.
Jeg har med meg det jeg lærte gjennom Et Kurs i Mirakler og studerer for tiden Et Kurs om Kjærlighet. Jeg leser og skriver. Skriveprosessen handler først og fremst om å øke min egen forståelse for det jeg leser, men også om å bringe det jeg leser inn i det livet jeg lever. Det kjennes som et kall, fra et dypere sted i meg. Jeg lytter innover til det teksten vekker. Jeg skriver for å fortsette dialogen, for å være i kontakt med min indre visdom, for å bli kjent med den indre kilden. Skrivingen er først og fremst viktig for meg selv, men om jeg lytter dypt nok vil jeg også høre gjenklangen fra vår felles grunn. Vi eksisterer ikke uavhengig av hverandre.
Jeg skriver, og jeg vil gjøre det jeg skriver tilgjengelig for mine medvandrere. Å dele er en bevegelse som åpner det indre rommet. Skrivingen er en søken innover, og samtidig en henvendelse innenfra og ut. Det kjennes riktig at skriveprosessen ikke foregår i et lukket rom, men strekker seg ut mot mine søsken. Vi er sammen på denne veien. Vi kan oppleve oss som atskilt, men vi er et sinn og ett hjerte. Vi hører sammen.
Den bevegelsen Jesus inspirerer oss til er et frigjøringsprosjekt. Et Kurs om Kjærlighet er ment å endre min virkelighet. Illusjonens hus er et fengsel, som begrenser min opplevelse. Jesus viser meg veien ut. Det er ikke nok å lese kurset. Jeg må også være villig til å endre måten jeg forholder meg på. Jeg må leve det, la det virke i livet, i relasjonene mine.
Mennesker stoler på sin erfaring. Om ikke kurset hjelper meg til nye erfaringer, vil det ikke endre min virkelighetsopplevelse. Jeg søker en dialog med den dypeste kilden i meg. Og jeg trenger å bruke det jeg mottar til å skape erfaringer som gjør at jeg ser verden på en ny måte. Jeg trenger å uttrykke meg fra det som er sant i meg. Jeg trenger å se det guddommelige i verden rundt meg. Jeg trenger å være i den kjærligheten som finnes mellom oss. Skapelsen pågår hele tiden. Jeg vil kjenne at jeg er en del av den, sammen med mine søsken.
For å få dette til trenger jeg å gi slipp på min identifikasjon med illusjonens verden og holde kontakt med den indre kilden. Jeg søker til kilden i stille stunder, og jeg har den med meg i hverdagen. Like ofte glemmer jeg at jeg har med meg kilden når jeg går ut i verden, og jeg lar mine stille stunder forstyrres av hverdagens strev og bekymringer. Det er vanskelig å holde konsentrasjonen. Det er lett å miste kontakten med kilden, og vanskelig å orientere seg uten. Mitt prosjekt befinner seg i skjæringspunktet mellom sannhet og illusjon, mellom kontakt med kilden og fortapelse i fantasier. Jeg søker det punktet som kjærligheten kan strømme gjennom og komme til uttrykk i den verden jeg ser rundt meg. Alt jeg publiserer på hjemmesiden er forsøk på en formidling gjennom dette punktet, fra meg selv til meg selv, fra mitt sanne Selv til mitt hjemløse og forvirrede selv.
Vi er mange som kjenner den samme lengselen. Vi er mange som søker sjelens frihet. Jeg ønsker å dele mine tanker og erfaringer med dere. Om og hvordan dere tar det imot er opp til dere. Når ordene treffer deg, er de ikke lenger de samme som når de forlot meg. Alt som lever er i bevegelse. La oss være i bevegelse sammen, samtidig som vi gir hverandre frihet til å bevege oss på vår egen måte.