Å være naken er å være avkledd alle selvbilder,
ideologier, ambisjoner og prestasjoner.
Å være naken er å være, uten å være noe.
Å være naken er å være fri,
fra kravet om å være spesiell.
Når jeg står naken overfor Gud,
når jeg har avkledd meg alt
som skjuler mitt sanne vesen,
når jeg står foran Gud,
uten forkledning,
med alt det som er meg,
da vet jeg at jeg er elsket.
Gud er kjærlighet!
Gud er over alt, alltid.
Hans kjærlighet er tilgjengelig
for alle, men bare synlig
for det nakne hjertet.
Ingen av mine forkledninger,
ingen av mine anstrengelser for å lykkes,
for vinne kappløpet om atskilte posisjoner,
kan hindre Guds kjærlighet.
De kan bare skjule den for meg.
Mine forkledninger hemmer min hengivelse.
Mine prestasjoner forfører meg,
og leder meg vekk fra den nakne sannheten.
Mine anklager gjør mine øyne blinde.
Mine vurderinger er vegger som hindrer min utsikt.
Bare når jeg gir slipp,
og står naken foran Gud
kan jeg se at han elsker meg.
Når jeg ikke lenger skjuler meg
kjenner jeg hans ubetingede kjærlighet
i all sin fylde.
Den fyller meg, som den fyller selve livet.
Bare fra denne erkjennelsen
kan jeg elske ubetinget.
Fra min nakenhet
går min ubetingede kjærlighet
tilbake til Gud
og ut til hans skaperverk.