Mennesket søker Gud. Vi lengter til vårt sanne hjem. Lengselen er nedlagt i sjelens dyp. Den bor i våre hjerter. Vår lengsel finnes i alt vi gjør. Mennesket vil aldri slutte å søke sin skaper, men vi vil aldri finne han hvis vi fortsetter å lete der han ikke finnes.
Gud finnes ikke i den atskilte verden. Han finnes ikke i egoets fantasier. Det som finnes der er forgjengelige manifestasjoner av galskap. Vi fører vår lengsel inn i verden på en umulig måte. Vi søker kjærlighet gjennom å forbeholde den noen få utvalgte, og vi søker storhet gjennom å blåse opp egoet og kreve eiendomsrett til biter av vår levende jord.
Å søke Gud i egoets verden er som å hugge ned treet og male det opp til flis for å finne sannheten om det. Det er som å drepe mennesket og hakke det i småbiter for å finne dets hemmelighet. I egoets verden vil vi ikke finne verken Gud eller sannheten om oss selv. Vi vil aldri finne noe annet enn illusjoner. Den Gud vi finner i egoets verden, er den guden vi selv har funnet opp.
Sannheten om treet finnes i dets bestemmelse, i den skapende kraften som får det til å vokse, i den formen som trer frem gjennom frøets møte med omgivelsene. Sannheten om mennesket finnes i ånden som besjeler kroppen, i sjelens møte med alt som omgir den. Vi er forbundet med Gud, og med hverandre. Det er i forbindelsen vi møter Sannheten. Det er først når vi erkjenner den dype forbindelsen til alt som lever, at vi finner Gud og virkeliggjør vårt sanne Selv. Gud er den store enheten, skaperkraften som har gitt liv til alt levende, kjærligheten som gjennomstrømmer universet.
Fryktens og vanviddets gud
Menneskesinnet stykker opp virkeligheten og feller dommer over fragmentene. Det vurderer og klassifiserer dem. Det dyrker spesielle deler, og forkaster andre. Vi definerer oss selv og hverandre hele tiden. Vi ser noen som vellykket, andre som mislykket. Vi karakteriserer noen som gode, andre som onde. Vi dømmer hverandre som bærere av ulike egenskaper, til tross for at disse finnes i oss alle. Dommen finnes i sinnet til den som feller den. Merkelappene gir bare mening i en atskilt verden, der vi har produsert en gud som skiller mellom rettferdige og urettferdige.
Det atskilte mennesket ser seg som alene og utlevert til kampen for tilværelsen. Det kjenner ikke sin sannhet, og søker den utenfor seg selv. Det er i konkurranse med sin bror om begrensede ressurser. Det fyller sine gudebilder med innhold som nærer det atskilte prosjektet, og opprettholder fryktens verden. Det atskilte mennesket har produsert en atskilt gud, en nådeløs gud som hersker over universet, en gud som kan straffe og belønne, en gud som kan velge ut noen til storhet og andre til elendighet.
Vår guds ansikt viser oss vår egen galskap. Verdens tilstand er et resultat av den guden mennesket dyrker. Vi har dyrket frem en gud som fratar oss kontakten med det guddommelige, en gud som gjør oss fremmede for oss selv og hverandre. Det som konstituerer denne guden er ideen om spesiell utvelgelse, ideen om konkurranse og særinteresser, om at vi kan gjøre oss fortjent til spesielle goder. Det er ideen om utstøtelse, skyld og straff, om at noen er mer verdige enn andre. Vår gud er en gud som splitter og hersker, en gud som produserer frykt og hat, en gud for de spesielt utvalgte, en gud for den private eiendomsretten, en gud som er med sitt folk i krigen.
Vår gud er fryktens og vanviddets gud. Dette er ikke en gud som har skapt oss i sitt bilde. Det en gud vi har skapt i vårt. Det er en gud vi speiler oss i, en gud som sender tilbake det vi har sendt ut. Han ser ut som en omnipotent versjon av oss selv. Det vår gud holder hellig, er det vi selv frykter og verdsetter. De krav han stiller tjener egoets makt over sinnet.
Fryktens og vanviddets gud har mange navn.
Dyrkelsen av fryktens og vanviddets gud forekommer innenfor alle religiøse retninger, og alle andre sosiale konstruksjoner. Det er ikke formen på dyrkelsen som avgjør hvilken gud vi bekjenner oss til. Det er innholdet. Vi dyrker alle en gud, enten vi er religiøse eller ikke. Det er ingen grunn til å lete etter vanviddets gud i andre religioner eller tankesystemer. Det holder at vi ser på vår egen gudsdyrkelse.
Vi dyrker nasjonen som noe gudegitt. Nasjonen og den private eiendomsretten er konstruksjoner basert på tro. Den kapitalistiske verdensorden er vår guds vilje. Verdens børser er hans katedraler. Verdens våpenhandel er notert på børsen. Markedskreftene vitner om vår guds makt. Ingen våger å sette seg opp mot dem. Vi går over lik i kappløpet om eierandeler til vår felles arv. Krigen er det blodsoffer vi tilbyr vår nasjonalistiske gud. Frykt og hat råder. Bror står mot bror. Blodet renner i strie strømmer. Ulikheten mellom fattig og rik vokser. Opphopning av penger og eiendom er en voksende kreftsvulst som kommer til å kvele økosystemet og ødelegge naturen.
Dyrkelsen av fryktens og vanviddets gud har brakt verden til kanten av stupet. Vi er i ferd med å ødelegge den naturen som bærer oss, og gir oss vårt daglige brød. Vårt forbruk er tyveri fra generasjonene som kommer etter oss. I stedet for å ta ansvar og stoppe ødeleggelsen, fortsetter mennesket krigen for å utvide sitt territorium. I stedet for å redde jorden, kriger vi om hvem som skal feste på restene av den ødelagte naturen.
Hvis vi skal vende tilbake til forstand og harmoni, må vi forstå hvilken gud det er vi dyrker. Vi må forstå hva denne dyrkelsen gjør med oss, og vi må være villige til å gi slipp på fryktens og vanviddets gud. Dyrkelsen av denne guden gjør oss gale. Den produserer en verden av hat, splittelse, konflikt, mangel, tap, skyld, fordømmelse, anklager, angrep, og begjær etter rikdom, makt og spesiell utvelgelse. Ingen ting av dette kan helbrede galskapen i sinnet vårt og bringe oss fred.
Fryktens strukturer
En hver dyrkelse av noe utenfor oss selv er basert på projeksjon. Projeksjon er den mekanismen som får oss til å oppfatte det indre som noe ytre. Den verden vi ser utenfor oss, er produsert av de strukturene som dominerer vårt sinn. Den guden vi har produsert reflekterer strukturen i vårt tankesystem, de sammenhengene vi tror på, og de underliggende reglene vi lever etter. Den ytre guden vi dyrker, gjenspeiler vårt eget sinn.
Vi kan ikke produsere sjelelig sunnhet med galskapens virkemidler. Bare gjennom å identifisere galskapens underliggende strukturer og gi slipp på dem, kan vi åpne sinnet for sannheten. Sannheten er ikke noe vi kan produsere. Den er det den er, og den blir synlig for oss når vi slutter å forsøke å produsere noe annet. Hvilke strukturer er det som ligger under den kollektive galskapen som har produsert egoets gud? Hvilke sammenhenger gjelder i fryktens og vanviddets rike? Hvilke regler er det egoets gud styrer etter?
Galskapens drivkraft er frykt. Frykt ligger til grunn for vanviddets strukturer. De er dannet som responser på frykt. De er varianter av kamp for overlevelse og forsvar mot alt som truer vårt ego. De har utviklet seg for at vi skal unngå å oppleve frykten som driver oss, for i stedet å oppfatte den som trusler utenfor oss selv. På den måten opprettholdes drivet, og livet blir en kamp mot ytre trusler, eller en flukt fra dem.
Fryktens bud
Du er alene
Den verden du ser er et fremmed sted. Du er atskilt fra Gud og alt rundt deg.
Du må sørge for deg selv
Din viktigste oppgave er å overleve. Kampen for tilværelsen er menneskets mest sentrale livsbetingelse. Du må delta i kampen om å vinne din del av en kake som ikke er stor nok til alle.
Du må overvinne din bror
I kampen for tilværelsen må du overvinne dine brødre. Du må bli bedre, sterkere og rikere enn dem.
Sannheten er relativ
Sannheten er en relativ størrelse. Den er ikke den samme over alt, eller for alle. Makt gir deg tilgang til ressurser, men like viktig er retten til å definere virkeligheten.
Du skal holde eiendomsretten hellig
Mennesket står over naturen. Det kan kreve eiendomsrett til den, og alt som kan produseres gjennom utnyttelse av den. Eiendomsretten inkluderer retten til å ødelegge og drepe det naturlige livet, og straffe dem som motsetter seg dette.
De vakre og vellykkede skal arve jorden.
Du må lykkes på den sosiale slagmarken. Det er avgjørende at du blir godtatt og vinner en heldig posisjon. Du er spesiell, og trenger spesielle relasjoner for å bekrefte dine spesielle attributter. Du trenger allierte om du skal lykkes i kampen for tilværelsen. Lykkes du er du sikret muligheten til beundring, makt og rikdom. Lykkes du ikke blir du foraktet, undertrykt, utnyttet eller utstøtt.
Gud er ond
Han er en hersker som står over en verden han griper inn i på uforutsigbare måter. Han fordømmer, straffer, favoriserer og belønner ut i fra en logikk bare han kjenner.
Fordømmelsen er alltid nærværende
Du er omgitt av kritikere og dommere, og du tar selv del i fordømmelsen. Du blir hele tiden sett og vurdert, av Gud, deg selv eller andre mennesker. Din eneste mulighet til å slippe unna, er å vende det fordømmende fokuset vekk fra deg selv ved å flytte det til andre.
Noen er spesielle, og utvalgt av Gud
Noen er utvalgt, og har Gud på sin side. Han er med dem i krigen mot deres brødre. Han har gitt dem rett spesielle fordeler, og til å undertrykke andre. Det er viktig å kjempe for sin rett til å være blant de utvalgte.
Du er skyldig og skal dø
Du kan aldri gjøre alt riktig, og uansett hva du gjør kan du ikke overvinne døden. Hvis du er heldig, og har behaget Gud gjennom livet ditt, kan han belønne deg med et liv etter døden.
Fryktens gjerninger
En naturlig konsekvens av et tankesystem basert på fryktens bud er at tenkning, holdning, kommunikasjon og handling blir motivert og dominert av frykt. Holdningen vil være vurderende, definerende, fordømmende, krevende, paranoid og anklagende. Det en holdning som retter seg både innover og utover. Hatet kan rammet selvet så vel som de andre. Språk og handling vil være preget av prestasjonsjag, sammenligning, selvforakt eller selvforherligelse, grådighet, anklager, angrep og konflikt. I fryktens verden vil det alltid finnes fiender. Krig, undertrykkelse, besittelse og hensynsløs utnyttelse av omgivelsene er naturlige konsekvenser av fryktens strukturer. Vi spiller et spill som deler verden inn i vinnere og tapere, overgripere og offere, skyldige og uskyldige, berettigede og uberettigede. Det er et spill om ressurser og definisjonsmakt. Det handler i bunn og grunn om å tilegne seg mest mulig, og samtidig oppnå beundring og sympati. Det aller beste er å være en berettiget vinner, som samtidig er et uskyldig offer for andres ondskap. Selv de rike og vellykkede liker å fremstille seg som offer for urett. Om ikke annet, er de i hvert fall offer for et urimelig skattetrykk eller unødvenige begrensninger i sin jakt på profitt.
Fra frykt til kjærlighet
De fire siste budene viser til den gammeltestamentlige guden, jødenes gud, som kristne mennesker verden over fortsatt bekjenner seg til. Til tross for at Jesus angivelig skal ha en helt sentral plass i kristendommen, er mange av dem som kaller seg kristne uvillige til å lytte til hans budskap. Jesus sa at Gudsriket er inne i dere. Han bad oss holde alle møter med livet hellig. Han inviterte oss inn i en bevissthet som vil vise oss den enheten vi har mistet kontakten med gjennom dyrkelsen av fryktens og vanviddets gud. Han viste oss veien til Kristusbevissthet, bevisstheten om den enheten vi alle tilhører.
Den kristne guden kunne vært en gud som forente oss, en gud som viste oss veien til hjertets sannhet, en gud som viste oss at overflod bare kan realiseres ved at vi deler jordens gaver. Den kristne guden kunne vært en gud som viste oss at kjærlighet ikke er noe vi kan kreve eller gjøre oss fortjent til, men en kraft som strømmer fra livets kilde. Den kristne guden kunne vært en gud som viste oss at kjærligheten er altomfattende og ute av stand til vurdering og utvelgelse. Kristendommen kunne vist oss veien til enhet, til sann relasjon til Gud og hverandre. I stedet ble kristendommen okkupert av egoet, og gjort til et nytt uttrykk for dyrkelsen av fryktens og vanviddets gud.
Det er nødvendig å avsløre dynamikken i vår gudsdyrkelse og se hva denne dyrkelsen gjør med oss. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Når vi har avdekket galskapen, må vi være villig til å gi slipp på den. Det som da gjenstår er kjærlighet. Det er ingenting vi frykter mer. Kjærligheten er mektig og nådeløs. Ingen illusjoner kan stå seg mot den. Å slippe den til, vil transformere våre liv. Det vil ta oss inn i det ukjente, inn i det som finnes hinsides egoets verden.
Vi kan ikke kjenne kjærlighet så lenge vi er drevet av frykt. Frykten driver oss til vanvidd. Den jager oss! Vi forsøker å unnslippe. Så lenge vi lar oss jage, vil frykten være vår hersker. Vår eneste mulighet er å snu oss mot den, se den i øynene, omfavne den og oppleve den. Å omfavne frykten er kjærlighetens handling. I kjærlighetens omfavnelse kan ikke frykten bestå.
Vi er del av et energetisk felt. Vi fungerer som et kollektiv, enten vi vet det eller ikke. Vi er forbundet med hverandre. Vi er forbundet med jorden og alle dens skapninger. Vi har hver enkelt et ansvar for verdens tilstand. Vi kan lade det kollektive feltet med frykt, eller vi kan lade det med med kjærlighet. Om vi skal lade feltet med kjærlighet må vi gi slipp på fryktens tankesystem, slik at kjærlighetens virksomhet kan fylle sinnet.
Kjærlighetens bud
Du tilhører enheten
Ditt liv er et unikt uttrykk for en altomfattende enhet. Du finnes ikke utenfor den.
Å gi og motta er ett
Livet er en gave. Gaven er gitt uten at du trenger å gjøre deg fortjent til den. Det eneste du trenger å gjøre for å motta livet, er å gi deg selv til det. Frelse er ikke en belønning for strev og forsakelse. Frelse er deltakelse. Det er å gi og motta i en bevegelse. Det er å delta i den skapende bevegelsen, som skjer her og nå. Kjærligheten gir av seg selv, og til seg selv, hele tiden. Alt det du gir, gir du samtidig til deg selv. Alt det du mottar, mottar du på vegne av helheten.
Din bror en ditt speil
Han vil vise deg veien til kjærlighet. Dere trenger hverandre for å lære det som bare kan læres i relasjon. Det du aksepterer i din bror, aksepterer du i deg selv. Det du fordømmer i din bror, fordømmer du i deg selv. Den kjærligheten du ser i din bror, finner du i deg selv.
Sannheten er
Sannheten er ikke relativ. Den er altomfattende og absolutt. Den finnes i deg, men er mer enn deg. Du kan kjenne den, men ikke kjenne den fullt ut. Den kan ikke tenkes frem, eies eller produseres. Den forblir når illusjonene faller.
Dere skal dele livets gaver
Livets gaver tilhører alle. De er gitt dere for at dere skal dele dem. Du tilhører naturen som en del av en helhet, men den tilhører ikke deg. Jorden er ikke vår eiendom. Den er vår bærer. Den bærer oss, og alt livet som omgir oss. Alt det vi trenger finnes her. Jorden er et mirakel av liv, som vi skulle ære, og høste av i takknemlighet, ydmykhet og respekt. Jorden tilhører seg selv. Ingen har eiendomsrett til den.
Du skal ære den hellige relasjon
Enheten er differensiert og mangfoldig. Den består av en uendelighet av relasjoner, i dialog med hverandre. Enhetens differensiering muliggjør relasjon og dialog mellom de unike uttrykk for den. Den spesielle rasjon er en konstruert forbindelse, dannet for uhellige formål, utenfor det hellige nettverk av relasjoner som holder enheten sammen. Den hellige relasjon er din forbindelse til enheten. Gjennom den er du forbundet med alt liv.
Gud er kjærlighet
Kjærlighet er kraften som strømmer gjennom skaperverket, og som gir liv til skapelsen. Gud er skaperen. Gud er energien, intelligensen og viljen som skaper og forener oss. Gud er ren kjærlighet.
Det finnes ingen dom
Gud dømmer ikke. Gud er, og omslutter alt som er. Fordømmelse tilhører egoets rike. Det er egoet som vurderer og dømmer, og derfor frykter dommen. Det er egoets forestilling at det kan gjøre seg fortjent til frelse og evig liv. Egoet vil aldri oppnå det. Egoet er en illusjon, og i sin natur forgjengelig. Alle illusjoner skal forgå. Det er ikke en dom eller en straff, bare en naturlig konsekvens av at illusjoner ikke er sannhet.
Alle er utvalgt
Det finnes ingen spesiell utvelgelse. Ingen er utvalgt, eller alle er det. Kjærligheten kaller på oss alle. Den ekskluderer ingen. Vi er alle unike, men ingen er spesielle. Vi er unike fasetter av helheten, men finnes ikke utenfor den. Som armen ikke gir noen mening atskilt fra kroppen, gir delen ingen mening utenfor helheten. Dine talenter er ikke din eiendom. De er helhetens gave til alle. Din oppgave er å erkjenne dem og uttrykke dem. Din oppgave er å lytte til kallet i ditt hjertet, og svare på det gjennom ditt unike utrykk.
Skapelsen er evig
Den skapende prosessen er evig. Skapelsens produkter er forgjengelige. Bladene på trærne faller av om høsten, og blir næring til nye blader som spirer frem til våren. Du har evig liv som en del av den skapende bevisstheten, men det du har produsert er forgjengelig. Dine besittelser, dine abstrakte og konkrete byggverk må du gi slipp på. For å kjenne det evige, må du gi slipp på din binding til det forgjengelige.
Veien til fred
Ingen av verdens religioner har frembrakt en fredelig verden. Det har heller ikke noen av våre politiske systemer. Vi kan kalle våre sosiale systemer rettferdige og gode, og vi kan kalle vår gud en kjærlig gud. Det gjør ikke dem gode, eller han kjærlig. Kjærlighet er ikke en egenskap. Det er ikke en tittel man kan smykke seg med. Gud er ikke kjærlig. Gud er kjærlighet. Gud er intet annet enn kjærlighet. Han er ikke dømmende, straffende eller nådig. Han er heller ikke en han. Gud er det skapende feltet vi lever i, kraften som omslutter og gjennomstrømmer alt. Gud er ikke et produkt. Gud er.
Gud er vår kilde og vår sannhet. Bare Sannheten er virkelig. Alt annet er konstruksjoner. Ingen tro på noen ytre autoritet kan bringe oss nær det guddommelige. Vi kan bare finne Gud i oss selv, og i vår relasjon til livet omkring oss. Vi kan uttrykke oss fra kjærlighetens kilde, og vi kan se den i vår neste. Vi kan leve i relasjon til den skapende kilden som finnes i den levende naturen og i hver eneste skapning som lever i den. Det er det som er vår naturlige tilstand.
Veien går ikke gjennom å gjøre vår gud kjærligere og oss selv bedre. Den går gjennom å oppgi alle anstrengelser for å være noe annet enn det vi er. Når vi lager oss en gud gjennom å projisere våre egne krav og forventninger inn i et omnipotent objekt, og deretter forsøker å følge denne gudens bud, beveger vi oss bort fra den guddommelige kilden. Når vi påberoper oss å være utvalgt og kriger mot hverandre i vår guds navn, er vi kommet enda lenger vekk fra den. Den eneste muligheten vi har til å finne vår forstand, er å gi slipp på galskapen.
Å gi slipp er en bevegelse. Å gi slipp handler om å være villig til å åpne hånden og ta imot. Det handler om villighet til å avstå fra kontroll, om å oppgi alle forsøk på å definere og manipulere virkeligheten. Det handler om absolutt aksept av det som er. Sannheten kan ikke produseres, bare aksepteres. Å gi slipp handler om å avstå fra å beslutte på forhånd hva det er som kommer imot deg. Sannheten er det som er, det som gjenstår når alle illusjonens slør er falt bort. Den befinner seg hinsides de illusjonene vi hele tiden produserer. Sannheten er, men vi kjenner den ikke. Den er ukjent, og utenfor vår kontroll. Den glipper for oss i det øyeblikk vi forsøker å kontrollere den.
Transformasjonen skjer gjennom små hellige øyeblikk i hverdagen
Få, eller ingen, er fri fra dyrkelsen av fryktens og vanviddets gud. Verden må frigjøres fra denne dyrkelsen. Vi er alle kalt til frihet, men kallet sender oss ikke i krigen, eller ut på misjonsmarken. Denne guden kan ikke bekjempes eller overvinnes. Han må forlates. Verden trenger ikke forkynnelse eller kamp. Den trenger din villighet til å leve i sannhetens hus. Ingen eier sannheten, men vi er alle sannhetens barn.
Det er ikke spesielle talenter eller de store handlinger som kreves. Kjærlighet finnes innenfor alles rekkevidde. Den bor i ditt hjerte. Sannheten er alltid til stede. Kjærligheten er alltid virksom. Vi kjenner den alle, i våre hjerter som en lengsel, som et fjernet minne. Du gjenkjenner den i hellige øyeblikk som oppstår mellom deg og dine søsken. Den trenger inn gjennom sprekkene i din fasade. Den virker i deg, og viser seg for deg, i øyeblikk ubevoktet av fryktens stattholdere.
Det verden trenger er din villighet til å la kjærligheten virke i deg og gjennom deg, der du er, i din hverdag, i relasjonen til deg selv og andre. Den trenger din villighet til å være i relasjon og dialog med livet som lever i deg og omslutter deg. Din oppgave er ikke å bli et godt menneske. Din oppgave er å være det du er. Det kan du bare oppnå gjennom å gi slipp på forsøket på å bli til noe annet.
Veien til fred starter i de aller minste og mest uanselige hverdagsøyeblikk. Oppgivelsen av fryktens og vanviddets gud er ikke spektakulær. Den er stille og fredelig. Den krever ikke at du gjør noe, men at du lar det være. Den krever ikke at du tenker deg frem til noe, men at du gir slipp på dyrkelsen av din egen tanke. Du trenger å avstå fra å lage støy, slik at du kan høre kjærlighetens stemme i ditt hjerte. Du trenger å oppgi jaget etter anerkjennelse og belønning, slik at du kan fornemme kilden i ditt indre og la deg bevege av den.
Du trenger ikke lete etter en passende arena, en passende anledning eller et passende publikum. Muligheten kommer til deg hele tiden. Det er alltid mulig å gi slipp på vurdering, sammenligning, definisjon, anklager og angrep. Det er alltid mulig å møte frykt med kjærlighet. Det er alltid mulig å la fryktens tanker passere uten å engasjere seg i dem. Det er alltid mulig å ta imot følelsene, la dem falle til ro og transformeres i kjærlighetens omfavnelse. Det er alltid mulig å være til stede sammen med din neste på en måte som skaper et fredelig rom mellom dere.