Å gi slipp på kontroll handler om å akseptere det som er, og ta imot det som kommer. Kontroll handler om å planlegge, foregripe, fremtvinge, hindre, redigere og forandre virkeligheten. Det innebærer å projisere seg selv ut av øyeblikket, inn i en tenkt fremtid. Det er et forsøk på å drepe sin egen væren. Det er som en sykdom i hjernen, en sykdom som spiser opp livet.
Hjernen min, den holder på hele tiden. Den vurderer, definerer, sammenligner, kritiserer og spekulerer. Den holder på med sin aggressive og livsfiendtlige aktivitet. Den skal hele tiden presse, tvinge, forbedre og manipulere virkeligheten. Den henger seg opp i helt uvesentlige ting. Det tar aldri slutt.
Den krever, angriper, avviser og straffer. Den krever at jeg skal oppnå ting. Den krever at jeg skal leve opp til et bilde av meg selv. Den angriper og avviser det som ikke passer med bildet. Den straffer meg for mine mange feil. Den straffer meg hvis jeg ikke oppnår det den forlanger. Den er alltid klar til å ta kontroll over en hver situasjon. Den gjør en hver situasjon til et kontroll-helvete.
Hjernen er et kontrollorgan, en problemløser. Den angriper alt som et problem. Den liker å jobbe med problemer. Den problematiserer hele tilværelsen. Den gjør hele livet til et forbedringsprosjekt. Ingen ting er bra nok som det er. Alt må kontrolleres og manipuleres.
Alt hjernen holder på med er illusjoner. Fortid og fremtid eksisterer ikke, annet enn som tankebilder. Det finnes ikke noe annet enn det nærværende øyeblikket. Jeg kan bare gjøre noe med det som er her og nå. Jeg kan ikke gjøre noe med det heller, annet enn å akseptere, romme og erfare det. Jeg kan bare ta imot hele opplevelsen, og respondere på den. Jeg kan bare ta den i mot, og gi den et svar.
For å ta imot opplevelsen må jeg åpne meg for den, åpne sansene for det som kommer mot meg, være oppmerksom på den indre fornemmelsen som stiger frem inne i meg. Jeg må ta opplevelsen imot med hjertet, og fornemme dets stemme. Jeg må stole på meg selv, og den nødvendighet som vokser frem innenifra.
Jeg vet ikke hva jeg skal, eller hvor jeg skal. Jeg går min vei. Jeg kan ikke gå noen annen. Den skal oppleves underveis. Jeg skal ikke vite på forhånd. Jeg skal ta imot livet som det kommer til meg. Jeg kan ikke foregripe det. Jeg må åpne meg for det som kommer til meg, og stole på det jeg blir gitt. Jeg må ta i mot gaven. Det som skal til meg, det kommer til meg.
Det spiller ingen rolle hva andre mener, om de synes jeg gjør dumme valg. Jeg gjør mine valg. Det er valgene som gir meg min erfaring. Andre gjør erfaringer gjennom sine. Jeg gjør erfaringer gjennom mine. Det har ingen hensikt å spørre andre. Jeg trenger å gjøre mine egne erfaringer. Jeg trenger å vende meg til mitt eget hjerte for veiledning.
Jeg kan tro hva jeg vil. Jeg kan tro på det som gir mening for meg. Jeg kan tro på det jeg selv kjenner, på det som taler til meg. Jeg vil komme til kunnskap på min egen måte. Jeg trenger ingen ytre autoriteter. Jeg trenger ingen tillærte autoriteter heller. Jeg trenger å være min egen autoritet. Når jeg stoler på den, trenger jeg ikke å bevise noe, eller å overbevise noen. Jeg trenger ikke å manipulere meg selv til å tro på noe jeg ikke tror på. Jeg trenger ikke gi fra meg min virkelighets-opplevelse til noen annen, eller forsøke å ta fra andre deres.
Jeg frykter det kalde, tomme, ensomme universet. Jeg frykter fraværet den reduksjonistiske vitenskapen forteller om. Jeg frykter den dømmende, lunefulle, lille guden religionene beskriver. Jeg frykter å møte han i min brors øyne, men enda mer frykter jeg å møte fraværet og tomheten der. Jeg frykter å finne det samme i mitt eget blikk, når jeg ser på meg selv, eller på andre.
Jeg trenger ikke dvele i frykten. Jeg kan ta skrittet inn i det varme, nærværende kjærlige universet. Jeg kan drømme om det, ønske det og håpe på det, men jeg vil ikke oppleve det før jeg opplever min enhet med det. Det finnes. Ideen om det lever i mitt hjerte. Det vil bli min udelte, opplevde virkelighet når jeg gir slipp på min atskilte posisjon. Det vil bli min opplevde virkelighet når jeg gir avkall på mental kontroll. Det vil bli min opplevde virkelighet når jeg er til stede i øyeblikket, uten å splitte det opp til enheter som skal defineres, manipulere og kontrolleres.
,