Israels barn! Himmelen gråter for dere.
Gud sørger over sine tapte sønner og døtre.
Ser dere ikke at deres søsken lider?
Ser dere ikke at det dere gjør mot dem,
gjør dere mot dere selv?
Israels barn! Ser dere ikke murene dere bygger rundt dere?
Ser dere ikke hvordan deres sjel visner
i hatets og fryktens fengsel?
Deres far fortviler over deres ugjerninger,
og sørger over deres drepte søsken.
Israels barn! Fortapt i sjelens mørke natt!
Stjernene skinner ikke lenger.
Månen lyser ikke opp stien dere følger.
Solen varmer ikke lenger deres kalde hjerter.
Israels barn! Dere har forlatt deres Gud.
Dere vet ikke lenger hvem dere er.
Sannheten bor ikke lenger blant dere.
Hjertene har frosset til is.
De forteller ikke lenger om kjærlighet.
Israels barn!
Hvor lenge skal dere følge ondskapens sti?
Skal dere aldri vende hjem?
Skal dere aldri se deres søskens ansikt,
og finne dere selv i det?