Egoet søker magi. Magi handler om sammenhenger mellom illusjoner, og er en måte å søke makt på, i illusjonenes verden. Det sanne Selvet søker mirakler. Mirakelet er broen fra enhet til de atskilte formenes rike. Miraklet er oppfyllelsen av den opprinnelige intensjonen med atskillelsen. Den opprinnelige intensjon var å utvide kjærlighet på en ny måte. Skillet mellom observatøren og det observerte innførte noe nytt i skapelsen. Intensjonen var ikke å isolerere observatøren fra det observerte. Observatøren og det observerte er fortsatt ett. Skapelsen av en giver og en mottaker er bare en ny måte å erfare kjærlighet på. Giver og mottaker er fortsatt ett.
Den lange reisen tilbake til enhet begynte da observatøren, eller det atskilt selvet, i et øyeblikk opplevde seg alene og isolert, og ble fylt med frykt. Da ble egoet laget som et forsvar. Samtidig ble en vei tilbake til opplevelsen av enhet skapt. Den hellige ånd ble et nødvendig mellomledd, og har vært det frem til Kristus-tiden. Herfra går veien gjennom dialog, uten mellomledd.
Egoet ledet an i utviklingen av illusjonens verden. Den vokste frem gjennom etableringen av egoets tankesystem, et tankesystem som fylte sinnet og atskilte det fra kilden. I stedet for relasjon og dialog oppstod isolasjon. Skapelse skjer i relasjon. Alt som produseres i isolasjon er illusjoner. Det er produkter av det atskilte sinnets fantasier. Egoets tankesystem har har sine egne regler og sammenhenger, og sin egen dynamikk. Det fyller sinnet, og finnes bare der, men hindrer meg i å oppleve enheten så lenge det holder min oppmerksomhet fanget.
Jeg er fortsatt en del av enheten. Illusjoner kan ikke endre sannheten. De kan bare hindre meg i bevisst opplevelse av den. Egoets agenda er å holde meg isolert, atskilt fra kontakten med mitt sanne Selv. Dette er egoets kamp for sin overlevelse. Min kontakt med enheten er en trussel mot dets overlevelse.
Kontakten med enheten er der. Var den ikke det, kunne jeg ikke leve. Enheten er kilden til liv. Det er min bevisste opplevelse av denne kontakten som vil bryte isolasjonen og gjøre meg hel. Dette er det miraklet jeg søker. Det er herfra kallet kommer.
Kallet kommer fra hjertet, eller mitt Selvs senter. Det kaller mitt sinn til å forene seg med hjertet og finne veien tilbake til enheten. Veien er relasjon og dialog, det motsatt av isolasjon og illusjon. Den atskilte tanken produserer illusjoner. Sannheten finnes gjennom dialog.
Dialog produseres ikke i isolasjon. To sinn kan ikke møtes dersom de begge er isolert i sin egen illusoriske verden, bygget på egoets tankesystem. Det er like sikkert som at de i sannhet er ett, og vil møtes når de finner veien hjem til enhet.
All dialog omfatter kontakt innover. Jeg tilhører enheten. Du tilhører enheten. Det er der vi finner hverandre. Dialog skjer ikke utenfor oss. Den skjer i oss. Dine ord trer inn i meg, og virker der. Bare de ordene som kommer fra sannhet vil være virksomme i sannhet. Og bare når jeg tar dem imot og lar dem hvile i mitt hjerte kan de virke i meg.
Jeg eksisterer relasjon til helheten, til enheten, til det sanne Selvet. Jeg er en del av Kristus-Selvet. Min kontakt med Kristus-bevisstheten, og min respons på denne kontakten, gjør sannheten kjent for meg. Enheten, sannheten og kjærligheten virker i meg og gjennom meg når jeg trer inn i dialogen. Mitt kall er å være en kanal, og uttrykke sannheten på min unike måte. Mitt kall er å utvide skapelse, ved å la den få form gjennom min form. Dette er dialog.
Dialogen omfatter mine brødre og søstre. Vi hjelper hverandre til å være i dialog, til å være både observatøren og det observerte. Når jeg observerer kjærlighet fra kjærlighet er jeg i dialog med kjærligheten gjennom min dialog med deg. Den kjærligheten som er virksom i mitt hjerte møter kjærligheten som er virksom i ditt. Dialog skjer når vi hjelper hverandre til bevisst å oppleve dette. Det er ikke magisk. Det er ikke fantastisk. Det er naturlig og stillferdig.
Den trygghet jeg tar med meg inn i dialogen er vissheten om at kjærligheten finnes, i deg like sikkert som i meg. Den finnes, helt uavhengig av hvilke illusjoner som skjuler den. Jeg har makt til å velge hva jeg vil henvende meg til, illusjon eller sannhet. Jeg kan ikke gjøre noe med dine illusjoner, men jeg kan velge å se forbi dem til kjærligheten som finnes bakenfor. Jeg kan velge mirakler fremfor magi. Dette er ikke noe jeg gjør for å være flink, snill eller god. Det er noe jeg gjør fordi det gir meg en trygg grunn å stå på. Kjærlighetens dialog er det eneste som kan gi meg denne tryggheten, fordi det er den som forankrer meg til sannheten.