Min prosess handler om meg. Jeg er her for å gjøre mine erfaringer. Jeg er en opplevende bevissthet. Jeg er ikke kroppen min. Jeg er ikke tankene mine. Jeg er ikke et objekt som kan beskrives utenfra. Jeg er ikke de egenskapene andre tillegger det objektet som ikke er meg.
Jeg kan identifisere meg med kroppen min, tankene mine og egenskapene som tillegges meg. Gjennom å gjøre det blir jeg et objekt for meg selv. Jeg gjør meg selv til noe statisk, noe atskilt, noe fremmed, noe jeg kan vurdere, forbedre og sammenligne med andre objekter.
Jeg er her for å oppleve verden gjennom mine sanser, mine fornemmelser og mitt hjerte. Jeg er her for å skape nye virkeligheter sammen med mine medskapninger. Nye virkeligheter oppstår hele tiden i møtet mellom oss, i relasjonen mellom oss, i dialogen mellom oss. Verden skapes hele tiden. Den er ikke statisk. Den er i bevegelse.
Jeg er ingenting. Jeg er ingen ting. Jeg er bevissthet. For en opplevende bevissthet er det meningsløst å orientere seg etter andres meninger, vurderinger, ønsker, behov og forventninger. Det gir ingen mening å tilpasse seg, motsette seg, eller forsøke å kontrollere andres tilstand. Det gir bare mening å lytte, uttrykke seg og skape noe sammen. Om mitt uttrykk ikke kommer fra meg, om min bevegelse ikke har utgangspunkt i mitt senter, er jeg ikke en aktiv deltaker i den skapende prosessen.
Det betyr ikke at andres meninger, ønsker og behov ikke skal være viktig for meg. Andres opplevelse betyr noe. Den er viktig, like viktig som min. Den er bare ikke min, og derfor ikke den jeg skal orientere meg ut i fra. Jeg er her for å oppleve verden gjennom mine øyne, ikke gjennom andres. Jeg kan ha dyp respekt for andres opplevelse, uten å gi fra meg min egen.
Jeg kan lytte til og ta imot andres uttrykk med takknemlighet, og la det bli en del av min opplevelse. Det som kommer fra andre er noe jeg tar imot, relaterer meg til og responderer på. Det er mitt oppriktige svar som forteller meg hvem jeg er. Det er det vi skaper sammen her og nå som blir den virkeligheten vi deler.
Igjen og igjen må jeg fortelle meg selv, at jeg trenger ikke tvile på mine valg. De er mine. De gir meg den erfaringen som er min. Spørsmålet er ikke om valget er riktig eller feil. Valget er det det er. Spørsmålet er hvordan jeg er tilstede i den opplevelsen valget skaper. Den opplevelsen er til en hver tid min. Den er helt perfekt. Den er akkurat det jeg trenger.