Det er stor forskjell på kontroll og ansvar, og det er viktig å forstå forskjellen. Mange av problemene vi har i verden i dag skyldes at vi forveksler ansvar med kontroll. De brutale konfliktene vi er vitne til, er resultat av denne forvekslingen. Verdens gjennomgående galskap like så.
Det Netanyahu og hans regime gjør i relasjonen mellom Israel og Palestina, er å ta kontroll. Deres mål er å etablere kontroll over hele Palestina, og legge det under seg. Hvilke lidelser det innebærer, er mye mindre viktig enn målet. Det er en relasjon mellom de to folkene. En fredelig sameksistens mellom dem, er avhengig av at begge parter tar ansvar i denne relasjonen. Dette ansvaret må tas i møte med den andres ansikt, fra øyeblikk til øyeblikk. Den som har mest makt, har det største ansvaret. Israels makthavere synes ikke et eneste øyeblikk, å stoppe opp og spørre seg om hvilket ansvar de har i møte med sin neste.
Putins agenda handler om kontroll. Han er besatt av å beholde kontrollen over det russiske folket, og føler av en eller annen grunn at han trenger å etablere kontroll over det ukrainske også. Han tar intet ansvar for de handlingene han fra øyeblikk til øyeblikk gjennomfører for å nå sine mål om å opprettholde og utvide kontroll.
Vår vestlige verden er høyt oppe på banen i begge disse konfliktfeltene. Vårt engasjement er drevet av kontrollbehov, og strategier for å sikre mest mulig kontroll over det som angår våre interesser. Vi ser det som en fordel at kampen lokaliseres utenfor vårt eget nabolag.
Den brutale, voldelige, vanvittige verden som hver dag kommer inn i stuen gjennom nyhetene, er resultat av et voldsomt jag etter kontroll, i kombinasjon med totalt fravær av ansvarlighet. Verdens ledere synes stadig å bli mer preget av frykt, grådighet og galskap. De sosialt konstruerte systemene som kontrollerer pengestrømmen og regulerer samfunnets institusjoner, fremstår mer og mer som inhumane, autonome dynamikker. De har gått fra å være midler, til å bli mål i seg selv. De ble utviklet for å kontrollere og regulere ressurser og samhandling, men har etterhvert overtatt kontrollen over vår bevissthet.
Vårt forbruk er drevet av grådighet og frykt. Kampen for overlevelse har ført oss inn i et tøylesløst og vanvittig forbruk. Det er kontrollert av et hensynsløst marked som jager profitt, og forteller oss at vi trenger en hel masse ting som vi på ingen måte har bruk for. Vi er fanget i dansen rundt gullkalven, en bevisstløs dans som fortsetter så lenge vanviddets fele spiller. Vi kjemper for å få kontroll over våre liv i et system som har overtatt kontrollen over oss.
Det er frykten som ligger under og driver hele dynamikken. Responsen er kontroll. Kampen for kontroll kontrollerer sinnet vårt. Den foregår over alt, og på alle nivåer. Den foregår langt borte, den foregår i vår nærhet, og den foregår i oss. Den foregår mellom stater, mellom grupper, og mellom enkeltmennesker. Den er ett sammenhengende felt som strekker seg gjennom den kollektive bevisstheten. Kampen for kontroll foregår i vår egen hverdag. Vi tar alle del i den. Vi har alle et ansvar for å stoppe den. Og vi kan bare stoppe den i vårt eget sinn.
Menneskeheten er en helhet. Vi er forbundet med hverandre, og alt livet som omgir oss. Vi er avhengige av hverandre. Vi er avhengige av en levende klode. Vi er avhengige av den naturen vi så lenge har drevet rovdrift på. Det denne kloden trenger at at menneskene som bebor den tar ansvar. Det våre liv trenger er at vi tar ansvar for oss selv. Det våre relasjoner trenger er at vi tar ansvar i dem. Jorden, samfunnet og relasjonene våre lider når vi ikke tar ansvar.
Det vi trenger, er å bevege oss fra kontroll til ansvar. Vi trenger å gi slipp på den destruktive og ørkesløse jakten på kontroll. Det vil frigjøre oss til å akseptere det som er. Det vil gjøre det mulig for oss å forholde oss i øyeblikket, og ta ansvar for det eneste som faktisk finnes. Kontroll handler alltid om noe som skal oppnås eller unngås i fremtiden, og vil alltid handle om en projeksjon av et ønsket eller fryktet scenario fra fortiden.
Hverken fortid eller fremtid finnes noe annet sted enn i våre tanker. Det er kun det evige øyeblikket som eksisterer. Ansvarlig handling må alltid springe ut av det som finnes her og nå. Ansvarlig handling krever oppmerksomhet på meg selv, og alt jeg er relatert til her og nå. Jeg finnes bare her og nå, i dette øyeblikket, i dette punktet, i dette nettverket av relasjoner som jeg er omgitt av.
Jeg er en del av helheten, og kan aldri handle utenfor den. Jeg kan ikke handle uten å virke i helheten. Jeg har et ansvar for hvordan jeg virker. Hvis jeg skal virke på noen annen måte enn å forsterke den, må jeg gi slipp på kampen for kontroll. Å gi slipp på den, vil gi sette meg fri. Frihet gjennom kontroll er like umulig som fred gjennom krig.
Å gi slipp på kamp og kontroll vil frigjøre meg til å være, være i det som er, og respondere på det som er. Kontroll krever anstrengelse, mens ansvar krever oppmerksomhet og nærvær. Det er bare mulig å være ansvarlig her og nå. Ansvar krever nærværende og bevisst handling. Det handler om å være oppmerksom på det som er, og svare an til det.
Kontroll handler om å forsøke å presse frem et bestemt resultat. Det er et forsøk på å manipulere realiteten. Det innbærer motvilje mot å akseptere det som er, og uvilje mot å ta imot det som kommer. Det er en sterk aggressiv drivkraft i behovet for kontroll. Det fører til vold. Jeg har ikke lyst til å bidra mer til volden i verden. Det er nok av den.
Kontroll handler om å motsette seg skapelsens frie bevegelse. Om skaperkraften skal få virke, må den få lov til å bevege seg på sin egen måte. Det tjener ikke til noe å forsøke å tvinge den. Illusjoner og konstruksjoner må produseres og opprettholdes. Det som er, det er. Det trenger verken å kontrolleres eller drives frem.
Jeg orker ikke å drive frem flere illusjoner. Jeg orker ikke å hause opp mere galskap. Jeg orker ikke å bidra til mere lidelse. Jeg er fryktelig sliten av det. Det tar all livsenergien min. Det utmatter meg, og fyller meg med smerte og frykt. Jeg vil ikke mer. Det er nok nå. Jeg vil ta ansvar for min egen væren og mitt eget virke. Jeg vil være og virke i enheten. Jeg vil svare an til den. Jeg vil være en kanal for kjærlighet. Jeg vil være i det som er, og virke i det som er. Bare gjennom det kan jeg virke i mitt eget liv. Bare gjennom det kan jeg virke i verden. Bare gjennom det kan jeg oppfylle mitt kall.