Jeg kom over dette begrepet, og likte det godt. Det talte til meg. Det er liksom noe oppreist over det. Det inneholder en verdighet. Å være en kriger representerer noe aktivt. Det står i motsetning til å innta en passiv posisjon, og se seg selv som et offer. Det kan gi form til en mer aktiv og offensiv posisjon i møte med livet. En kriger vedkjenner seg sin styrke og tar ledelsen i eget liv, i motsetning til å være et passivt offer for omstendighetene. En kriger flyter ikke rundt som en kork på vannet. Hun har en retning, og staker ut sin egen kurs. En kriger møter utfordringene og forholder seg til dem. Hun lærer av sine erfaringer. Når livet slår henne i bakken, reiser hun seg og fortsetter langs sin vei. Hun blir ikke liggende unødvendig lenge og slikke sine sår.
Begrepet kriger kan gi assosiasjon til kamp og konflikt. Det er derfor viktig å klargjøre at en ekte kriger ikke er en kranglefant. Hun kjemper ikke mot andre, men for sine egne verdier. En ekte kriger velger sine kamper med omhu. Hun går ikke inn i konflikter for konfliktens skyld. Hun utvikler sin evne til å skjelne og kjemper for det som er viktig, ikke for prestisje og egen vinning. En ekte kriger møter frem, og er årvåkent til stede. Hun beholder sin uavhengighet, men lytter til andre. Hun står i møtet med integritet og villighet. En ekte kriger har omtanke for livet. Hun viser motstandere og medspillere samme respekt, og møter dem med vennlighet også når hun er tydelig og kompromissløs.
En apell til å være en kriger, er en apell til å finne sin indre styrke og leve ut i fra den. En apell til å å være en åndelig kriger, er en apell til å bruke denne styrken til å kjempe for åndens klarhet. Spørsmålet blir ikke hvordan krigeren kan sikre sin egen overlevelse, men hvordan hun kan styrke åndens klarhet.
Ånden er den del av meg som forbinder meg med Gud, eller enheten om man vil unngå å trekke Gud inn i bildet. Det er muligens litt misvisende å snakke om åndens klarhet, da ånden i utgangspunktet er ren og klar. Det er ikke ånden som er uklar. Det er min kontakt med den som er forstyrret, slik at den bli uklar for meg. Det kan også bli litt forvirrende, da jeg jo i mitt innerste vesen er ånd. Hvordan kan da ånden bli uklar for meg? Det må bety at jeg er uklar for meg selv. Hvis jeg er uklar for meg selv, må det være fordi det er en splittelse i meg. En del av meg må være fanget i en forvirret tilstand. I denne tilstanden blir ånden uklar. Den blir tilslørt av noe. Og det gjør at jeg blir uklar for meg selv. Jeg har ikke en ren og uforfalsket kontakt med mitt sanne Selv. Den åndelige krigerens oppgave er å gjenetablere denne kontakten.
En åndelig praksis kan være så mye. Det er lett å forbinde det med bønn, meditasjon og tilbaketrekning fra livet. Askese og kontemplasjon over livet kan bli idealet, i stedet for deltakelse i det. Det kan være vel og bra, og den åndelige krigeren kan nok trenge å gå inn i et stille rom av og til, for å falle til ro og gjenvinne sin balanse. Men en åndelig kriger er først og fremst en som deltar i livet. Den åndelige krigerens virksomhet kommer til uttrykk i relasjon til menneskene hun møter. Hennes praksis handler om å være våkent tilstede i livets utfoldelse, i møte med det livet gir henne.
Det finnes mange veiledere, og mange veier til Gud. Jeg har valgt Jesus som min lærer. Den veiledning jeg vil følge, er den han gir i «Et kurs om kjærlighet». Målet for Kurset er kjærlighet. Kjærlighet er svaret på de store spørsmålene. Hva er Gud? Hva er mitt innerste vesen? Hva er min brors innerste vesen? Hva er sannheten? Hva er virkelighetens skapende kraft?
Kjærlighet er. Og kan ikke gripes gjennom beskrivelser. Kjærlighet må erfares. Som åndelig kriger må kjærlighet være mitt mål. Jesus viser meg veien og midlene. I Kurset inviterer han meg med opp på fjellet, der luften er klar og utsikten fri. Den kunnskapen jeg får der, skal jeg ta med meg ned i dalen og anvende i det livet jeg lever.
Hva er det egentlig Jesus forteller meg gjennom «Et Kurs om Kjærlighet»? Og hvordan skal jeg lytte til hans veiledning? Jeg har ikke noe annet enn meg selv å lytte med. Budskapet må lande i meg, og vokse i min jord. Svaret må komme fra mitt indre. Det kan ikke komme utenfra. Kristusbevisstheten må få vokse frem i meg. Det er slik jeg vil erfare kontakten. Samtidig sier Jesus at alt finnes i relasjon. Erfaringen blir til i relasjon, i relasjonen mellom meg og Gud, i relasjonen mellom meg og mine søsken, i min relasjon til mitt Selv, i min relasjon til det jeg skaper. Dialog er viktig. I dialogen mellom Skaperen og det skapte blir erfaringen til. Gud erfarer seg selv gjennom dialogen med sine skapninger. Jeg erfarer mitt Selv gjennom dialogen med Gud og det jeg skaper. Kjærligheten uttrykker seg i dialog.
Å lese Et kurs om Kjærlighet gir meg mange svar. Dialogen med Jesus gjennom Kurset fører også til at svarene vokser frem i meg. Det jeg leser er som såkorn, som vokser i den indre jorden. De svarene som vokser frem må jeg stole på. Jeg må stole på de svarene som kommer innenfra, og slippe frem mitt eget uttrykk for dem. Det gir meg erfaringer med mine egne svar. Gjennom erfaringen blir de tydeligere for meg. Gjennom erfaringen lærer jeg hvem jeg er. Gjennom dialogen blir virkeligheten til. Dialog er det motsatte av å vurdere, definere og bestemme på forhånd hva noe er. Dialog er å lytte uten å vurdere. Dialog er svare uten intensjon om å oppnå noe. Dialog er å gi og ta imot som ett. Sann dialog gjør begge parter rikere.
Dette er bakteppet for den åndelige krigeren. Dette er den arenaen hun kjemper på. Den åndelig krigeren kjemper for den indre friheten som gjør kjærlighetens gjennombrudd mulig. Hun har ingen ytre fiender. Motstanderen bor i hennes eget sinn. Egoet er motstanderen. Egoet er den indre motstanden mot forening. Egoet er det tankesystemet som tilslører sannheten. Egoet er det tankesystemet som produserer en atskilt verden. Egoet er illusjonen om atskilthet. Egoet er den dynamikken som opprettholder illusjonen. Det er dette tankesystemet som er den åndelige krigerens motstander.
Egoets tankesystem er basert på frykt. Den åndelige krigerens vei er fundert på kjærlighet. De skrittene hun går på denne veien styrker sannhetens lys i hennes sinn. De midlene hun bruker svekker frykt og styrker kjærlighet. De undergraver egoets tankesystem, og gjør det mulig å skimte lyset som alltid skinner bortenfor illusjonen.
Den åndelige krigeren må være listig. Hun må ikke la seg lure til å kjempe mot egoet, med egoets midler. Det vil bare forsterke det, og føre til at det synes virkelig. Egoet kan ikke overvinnes med egoets midler. Det må avvikles. Egoet avvikles når krigeren ikke lytter til det, når hun ikke gir det næring, når hun ikke anvender dets tankesystem, når hun ikke bruker dets midler eller handler etter dets direktiver.
Den åndelige krigeren reserverer seg ikke mot livet, men slipper seg helt inn i erfaringen. Og hun responderer med kjærlighet. Hun forsøker ikke å holde seg atskilt fra deler av opplevelsen, men aksepterer alle aspekter av den fullt og helt. Hun beveger seg sammen med opplevelsen og forsøker ikke å skyve noen del av den ut, eller holde noen del av den fast. Hun gir slipp, og deltar i det skapende øyeblikket. Hun tar imot livet som en gave fra Gud, og svarer på gaven med å gi seg selv. En åndelig kriger hengir seg til livet og bruker erfaringene. Hun tar dem imot og lærer av dem. Hun sørger for å lære det som reduserer frykt og øker kjærlighet.
Den åndelige krigeren virker i relasjon. Den dypeste relasjonen er mellom henne og Gud, eller mellom Selvet og Enheten. Alle andre relasjoner er en del av denne. Vi er alle forbundet med alt. Enheten finnes i alle. Skapelsen foregår over alt, hele tiden. Gud finnes i alle. Fordi Gud er kjærlighet, finnes kjærligheten i alle. Krigeren bærer den i seg, og hun finner den i sine søsken. I alle møter kan hun henvende seg fra kjærlighet, til kjærlighet. Det er oppgaven til den åndelige krigeren.