Et nytt år kommer imot meg. I overgangen mellom det gamle og det nye, vil jeg bruke anledningen til å løfte frem det som utvidet virkeligheten for meg i året som gikk. Deretter vil jeg rette blikket forover, og formulere min bønn for året som kommer.
Jeg har mange søstre og brødre. Alle som befolker jorden er mine søsken, men det er dem jeg danner aktive relasjoner til som gir meg muligheten til å utvide min opplevelse av virkeligheten. Relasjoner åpner rom. Rommene gir mulighet til ulike opplevelser, men alle relasjoner bærer kimen til sannhet i seg. Det er min måte å relatere meg på som er avgjørende.
Det skjedde viktige ting i mine relasjoner i 2022. Jeg aksepterte på en ny måte Jesus som min lærer. Jeg forpliktet meg på nytt til min livsledsager i gode og onde dager. Jeg har fortsatt å utforske det rommet som oppstår i møte med mine søsken. Det ble også en viktig ting for meg at mitt forhold til materien, og det rådende naturvitenskapelige paradigmet, endret seg.
Min bror Jesus har vært min lærer lenge. Han var stemmen som snakket til meg gjennom Et Kurs i Mirakler. Det har likevel skjedd noe nytt etter at jeg begynte å lese Et Kurs om Kjærlighet. Han er kommet nærmere, og snakker mer direkte til meg. Jeg er villig til å ta mer forpliktende skritt. Det han forteller meg er ikke lenger bare en måte å se virkeligheten på, som jeg er villig til å være åpen for. Jesus er min lærer. Jeg tror på det han forteller meg, og vil forplikte meg til å følge det.
Sammen med min livsledsager erfarte jeg at virkeligheten er større enn min oppfatning av den. Jeg fikk trent på å holde tilbake, ha tillit til kjærligheten, og la ting utvikle seg uten for mye innblanding fra egoet. Vi sto i flere situasjoner sammen, på en måte som gav meg grunn til å stole på kjærligheten mellom oss.
Det er mange mennesker der ute som ønsker en ny virkelighet velkommen, mange som har opplevelser og synspunkter som bryter med naturvitenskapenes materialistiske paradigme. Jeg har blitt kjent med teorier, modeller og erfaringer som har inspirert meg og gitt meg en større frihet i forholdet til de etablerte sannheter. Det synes plutselig helt åpenbart at de rådende forståelsesmodeller bare er modeller. Virkeligheten er mye større enn det modellene kan romme. Denne innsikten er helt i overensstemmelse med det Jesus lærer meg, og den gjør det lettere å tro på det han formidler. Jeg er fanget i et fengsel jeg selv produserer. Fengselets murer er bygget av mine tanker. Det krever enormt med energi å opprettholde dem. De vil falle når jeg ikke lenger bruker min energi på denne måten. Sannheten finnes like bak illusjonens vegg. Frykt er årsaken til mine anstrengelser for å opprettholde veggen. Det er inspirerende å vite at virkeligheten er mye større enn det jeg oppfatter, og at frihet er innen rekkevidde.
Min bønn for det nye året er at det skal bli hjertets år. Bønnen er en invitasjon til mitt Selv. Jeg ønsker å ta imot 2023 med en villighet til å la hjertet vise vei, en villighet til å la det vise meg noe som er ukjent for mitt sinn. Uten hjertet ser jeg ikke lenger enn til det mitt atskilte sinn viser meg. Sinnet viser meg bare det jeg vet fra før. Det organiserer alt jeg møter i kjente mønstre, slik at ingenting fremstår som nytt. Jeg er så utrolig lei av å gå i ring, av å gjenta meg selv, av å reagere på samme gamle måte, på de samme gamle stimuli. Jeg orker ikke mer av det. Det må skje en forandring.
Det vil ikke skje noen forandring gjennom at jeg forsøker å endre verden utenfor meg selv. Den eneste forandringen som er mulig starter i meg. Jeg kan ikke forandre noe annet enn måten jeg forholder meg på. Ingenting i den atskilte verden, den verden jeg ser utenfor meg selv, vil gi meg det jeg lengter etter. Det er heller ingenting i den atskilte verden som kan krenke meg, uten at jeg tillater det. Jeg orker ikke lenger å samhandle med denne gamle illusjonen, på den samme gamle måten. Det må en gang være nok!
Det er ingen annen vei enn hjertets vei. Jeg trenger villighet, i stedet for motvilje, tillit i stedet for kontroll, åpenhet i stedet for definisjoner, utvidelse i stedet for tilbaketrekning. Jeg tror jeg trenger å gå dypt ned i kjelleren, gjennom alle lagene i min atskilte bevissthet, helt ned til kjærlighetens kilde. Det er ikke nødvendigvis en behagelig reise, men den trenger heller ikke å være så mørk og dramatisk. Villighet vil gjøre reisen lettere og lysere. Tillit vil bringe meg bortenfor kontrollens barriere. Åpenhet vil hjelpe meg til å observere det jeg møter på en nøytral måte. Om jeg utvider meg selv og omfavner det jeg observerer blir min virkelighet større.
Jeg vil gå med deg, Jesus. Jeg vil følge den veien du viser meg.