Så lenge som jeg bruker egoet til å orientere meg, lar det styre mine skritt og ta viktige beslutninger i livet mitt, vil jeg reprodusere den verden egoet har fanget meg i. Alle situasjoner jeg lar egoet definere, vil hindre meg i å se noe som ligger bortenfor dets definisjon av situasjonen. Dersom jeg skal erfare noe nytt kan jeg ikke fortsette å gi egoet makt til å definere situasjonen og kontrollere reaksjonene mine. Hvis jeg skal få nye erfaringer kan jeg ikke fortsette gjøre det samme, se etter det sammme, og svare på samme måte. Denne øvelsen skal hjelpe meg til å slutte å bruke egoet som navigatør, styrmann og kaptein.
Jesus foreslår at jeg i møte med situasjoner som aktiverer egoet, stiller meg selv noen spørsmål:
Trenger jeg virkelig å bekymre meg om denne situasjonen, eller kan jeg påvirke den helt enkelt gjennom ikke å bekymre meg, men tillate situasjonen å være og utfolde seg som den vil?
Hvordan ville denne situasjonen se ut dersom jeg glemte alt jeg tidligere har visst om lignende situasjoner, og så på den på en ny måte?
Øvelsen handler om å gjøre seg tilgjengelig for den indre kilden. Det kan hjelpe meg til å finne en frihet fra egoet i situasjoner der det er aktivt og lager støy. Egoet er drevet av frykt. Det reagerer på følelser med frykt, og det produserer mange vurderende og anklagende tanker. Hvis jeg lar dette avgjøre hvordan jeg skal forholde meg i de situasjoner jeg møter i hverdagen, vil jeg reprodusere egoets illusjoner. Det er ikke mulig å møte andre på en åpen måte hvis jeg lar egoet styre mine handlinger. Det er ikke mulig å finne nye svar gjennom bruke ego-sinnet til å tenke seg frem til dem.
Øvelsen er enkel. Den går ut på å oppdaget sitt indre rom, en slags container, der egoets impulser kan bevege seg, inntil de faller til ro. Det er enkelt, men krevende fordi det er så mye fryktbasert driv i egoet. Det er så mye uro, så mye reaktiv energi, så mye forsvar, så mange anklagende tanker, så mye grubling for å finne løsninger, og så mye utagerende impulsivitet. Alt dette må rommes. Det kan kjennes smertefullt og skremmende. Men etterhvert som du gjør erfaringer med at uroen avtar, blir du tryggere på at det ikke er farlig å la den være. Egoet kan ikke gjøre deg noen ting, med mindre du lar det ta styringen i livet ditt.
Samtidig som du rommer egoet, åpner du rommet for det sanne Selvet. Her er spørsmålene Jesus foreslår nyttige. De åpner for at noe annet enn egoet kan komme gjennom. De åpner for noe nytt, noe som ikke kommer fra egoet.
Stopp opp et øyeblikk. Vend oppmerksomheten innover mens du fokuserer på pusten. Legg merke til det indre rommet. Vi har alle et slikt rom. La impulsene bevege seg i den indre containeren. Legg merke til uroen. La den være. Ikke forsøk å gjøre noe med den. Bare hold rommet åpent, over tid. Du kan samtidig fortsette gjennom hverdagens gjøremål. Etterhvert vil sinnet falle til ro. På et sted i deg vet du at du kan ha tillit til ditt eget hjerte, til den indre kilden. Etterhvert som sinnet faller til ro og egoet ikke tar hele plassen kan du oppleve bedre kontakt med den.
Det er ikke noe mystisk eller spesielt med dette. Det handler bare om å slutte å agere på egoets impulser, lenge nok til å få kontakt med en annen bevissthet. Du kan gjøre øvelsen hver dag, over alt, i alle situasjoner. Du kan la uroen være der så lenge som det er nødvendig. Den vil bevege seg av seg selv, hvis du ikke tvinger den til det. Hvis du gjør det over tid, vil det gi deg nye erfaringer.