Vi er unike, men likevel ett Selv.
Vi er ett, men likevel ikke den samme.
Vi er begge på vei hjem
langs vår unike skapelses vei.
Vår relasjon skal være et rom
der vi hele tiden blir til,
på vår egen særegne måte.
Relasjonen mellom oss er et rom
der det som blir til får uttrykke seg.
Vi skal ikke holde hverandre fast.
Rommet må gi plass til det ukjente,
det vi ikke allerede har definert.
Jeg vil lytte etter det jeg ikke vet,
gi deg rom til å finne ditt uttrykk
for sannheten som lever i deg.
Jeg vil gi meg tid til å respondere
fra det det sanneste i meg.
Det må være plass til skapelsen.
Vi må tillate det ukjente å bli til.
Vi har vår felles historie,
men jeg kjenner ikke din fremtid.
Jeg vet hvor du skal,
men kjenner ikke veien du vil gå.
Jeg vet hva du skal bli,
men ikke hvordan skapelsen
vil uttrykke seg i deg.